Valgkampen har vært relativt interessant. Selv om det riktignok dreier seg om nyanser i den politiske retningen Norge skal ta. Norge er et balansert samfunn, og uansett hva som skjer i valget på mandag, er det overveiende sannsynlig at ting ikke kommer til å gå til helvete.
Personlig er min største bekymring på valgdagen at jeg må jobbe, og ikke er ferdig før midnatt. Det vil si at jeg ikke får med meg den interessante delen av valgsendingen, spenningen, jeg får sannsynligvis bare vite resultatet. Det blir nesten som å få med seg de siste to minuttene av en veldig spennende fotballkamp.
Selvfølgelig er Stortingsvalget viktigere enn en fotballkamp. Men ikke så veldig mye, drister jeg meg til å påstå. For det er få samfunn som er så baslanserte politisk som det Norge er. Ting går ikke til helvete om den sittende regjeringen fortsetter. Det blir bare litt vanskeligere å drive lønnsomt næringsliv. Og sannsynligvis går det ikke til helvete om FrP kommer i regjering heller. Oljefondet blir bare litt mindre.
Og hvorfor kan FrP fremstå som troverdige selv om de lover penger som strengt tatt ikke finnes? Fordi de aldri har måttet stå til ansvar for sine løfter. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som har lagt merke til at Halvorsen fremtår som litt spakere i årets valgkamp enn i forrige. Hvorfor? Hun har fått prøve seg i regjering, hun har ikke holdt løftene sine, og å gå ut med store ord og nye løfter er ikke taktisk lurt.
Selvfølgelig er det litt skremmende å høre om alle milliardene FrP skal bruke om de kommer i regjering. Men de skal jo ikke sitte i regjering alene, og dermed er de avhengig av å forhandle frem et kompromiss med et, to eller aller helst tre andre partier. Et mulig resultat av en slik forhandling kan for eksempel være mer penger til vei (og avskaffelse av bomstasjoner), og at man avskaffer formueskatten og arveavgiften.
Og det er jo ikke sånn at verdien av pengene man investerer i vei på magisk vis blir borte. Faktisk vil det føre til lavere transportutgifter for næringslivet, og således høyere skatteinntekter, selv om skatteprosenten tilnæringslivet skulle bli kuttet. I følge forskere vil det heller ikke føre til inflasjon, som Jens Stoltenberg flere ganger i løpet av valgkampen har hevdet at det vil. Og man har et etterslep på offentlig vei og offentlige bygg, og en byggebransje der ledighetstallene øker. Jeg har dermed vanskelig for å finne grunner til at dette er en dårlig plan.
Personlig sier jeg meg enig med lederen på dn.no, som sier at det viktigste er å få på plass en ny regjering. Selv om det måtte innebære et FrP med makt. Det verste som kan skje er at FrP får gjort litt med både veistandard og skattenivå, og at de kommer tilbake litt svakere i neste stortingsvalg etter ikke å ha innfridd alle sine sinnsyke løfter.
Godt valg!
Leave a Comment